Vår lille froskemann

Da er mor ferdig å sy frosk av gamle badehåndklær, og Gustav er klappet og klar for karneval i barnehagen i morgen:) 

Gjensidig betraktning mellom frosker.

Det har vært jul...

Og vi tok noen fine julekortbilder av Gustav! De kan jeg jo vise fram:) Ellers er status fortsatt at jeg er sjukmeldt med ekstrem svangeskapskvalme, Sindre bygger garasje i alle ledige stunder, Gustav har det som plommen i egget, og livet er ganske godt når man tenker seg om.

Godt nyttår, sånn litt på etterskudd:)

En deilig sommer

Her kommer en liten bildekavalkade over de siste månedenes høydepunkter. I mai hadde vi en fantastisk dåpsfest, og den fortjener litt plass sammen med sommerbildene. Nederst kommer noen bilder jeg tok denne uka, av den store gutten som har blitt 6 mnd! Kjære vene...

Mellomfornøyd, men like fullt velsignet dåpsbarn.

Bare som en kuriositet: Dåpsbarnets mor i samme kjolen:)

Stolte, trøtte og tårevåte foreldre. Far har smelt underleppa i et bord  for å unngå å skalle i ei lampe.

Å, som jeg elsker dette bildet! Tatt av min far, utafor Valumin hvor vi hadde dåpsfesten.

Veldig koselig dåpsdagen-derpå med frokost hos Randi og Svein på Emanuel.

Hyttekos i Onsøy. Deilig å kunne bade ute! Sjøl om balja ikke var så stor...

Mammas morgenstund

Tjuvstart på 30-årsdagsfeiring. Stas.

Mer utebading. Svært god utsikt på dette badet:) (Beklager at vi er litt lettkledde...)

Slækking på den standsmessige verandaen til våre slektninger på Birkeland. Fin bil.

Seinsommer-bærplukketur til Norddalen sammen med Randi, Svein og Kristina. Det ble  litt for mye bær til at etterarbeidet  ble lystbetont, men ellers hadde vi en strålende tur!

Fine folk.

Svein fant seg en venn. Han måtte seinere sette seg i respekt, da de ikke hadde samsvarende forventninger til hvor nært vennskapet skulle være.

Kosemorgen hjemme på Roald.

...og så var gutten stor.

Stolt

Intensjonen var i utgangspunktet å ikke bare skrive om Gustav her, men det er neimen ikke så lett å holde seg i skinnetJ Så her kommer enda en Gustav-post, til stor glede for meg selv, om ikke annet. Gustav og jeg hadde oss en lang og god kosestund med fotoapparatet i går, og jeg er SÅ fornøydJ Jeg har forståelse for at ikke alle deler min grad av entusiasme, men dere kan umulig være uenige i at Gud har gjort en rimelig god jobb. Mamma er stolt!

Feilslått bysse-teori

Jeg har en høne å plukke med de "kloke hodene" som skriver om utvikling i fosterlivet og hvordan barnet, etter fødselen, kan kjenne igjen sanger og lyder og bli beroliget.

Her har Sindre og jeg samvittighetsfullt og iherdig sunget "Nå lukker seg mitt øye" hver bidige kveld siden oktober, og hva har vi igjen for det?Tja...beroliget blir han i hvert fall ikke.
Det er i det hele tatt en litt dårlig idé å synge når Gustav skal sove, for han blir så gira:) Uansett hvor søvndyssende, dyp og langsom sangen er, begynner han å le og fekte med armer og bein. Her er det fest og glede! Alternativ 2 er at han hylgriner mer og mer jo mer vi synger. "Ikke forstyrr", liksom.
Av og til sniker jeg meg til å synge litt for ham etter han har sovna...litt kos må jo mamma få unne seg:)

Konklusjonen: den beroligende effekten vi ble lovet ved å synge for "magen" må tas med en klype salt. Tatt i betraktning graden av innvendig danseshow ved sang, burde vi kanskje ha skjønt hvor landet lå...
Teorien om lydgjenkjennelse er likevel ikke helt bortkasta, for det som faktisk virker er STØVSUGING! Jeg tror noen hadde litt rydde-og vaskedilla mot slutten av svangerskapet...

Det Fine

Nå har Det Fine skjedd, og her sitter vi og prøver å ta det inn. Det er ufattelig stort, litt surrealistisk og ganske slitsomt på en svært meningsfylt måte. Lille Gustav kom endelig ut i den store skumle verden på fredag kl. 0028. Vi ber om visdom til å ta oss av ham på en god måte, og velsignelse over gutten på alle måter!

På bildet er han 1 dag gammel, og blir utsatt for sin første fotoshoot på barselhotellet. Sett ut i fra grad av stolthet hos Far, må han nok venne seg til det:)

Prinsesse Vilikke

Jeg blir fra tid til annen beskyldt for å ha sterke meninger, men har alltid trøstet meg med at det stort sett gjelder viktige ting. Livets valg og verdier. Her er det jo utvilsomt nyttig å vite hvor man står.
I det siste har det imidlertid kommet for en dag at jeg har sterke, til dels bastante, meninger om mindre viktige ting. Jeg snakker selvfølgelig om bryllup - som alltid nå om dagen.
Her ser jeg umiddelbart at jeg må eliminere en misforståelse: Jeg putter på ingen måte "Bryllup" i boksen merket "Mindre Viktige Ting". Det er snakk om de endeløse detaljene. Detaljene - som jeg alltid har hevdet at ikke vil bety noe for meg på en sånn dag. Nå kommer meningene krypende, og de slår hardt fra seg. Herved presenteres Brudens Vilikke-liste:

• Blomsteroppsatser som koster tusenvis, og som er visne dagen etter, er bare idioti.
• Jeg vil ikke ha noen fest på Ignarbakke!!! (Gammelt, dunkelt og møkkete bygdehus).
• Jeg har ikke lyst til at vi skal sette på oss ringene i kirken - det er jo bare amerikansk, og vi har jo allerede hatt dem på oss lenge...
• Ååååå, som jeg håper at det ikke blir mange, lange sanger med dårlig rim... (1stk på "Jeg er Havren" til Sindre går gjennom sensuren... Ellers mener min far at dette er en utakknemlig holdning. Det er kanskje sant, så jeg har bestemt meg for å ta takknemlig i mot det som måtte komme, og eventuelt gremmes i stillhet).
• Jeg syns det begynner å grense til en klisjé å avslutte bryllupstalen med "Jeg elsker deg". Mulig jeg må bite dette skikkelig i meg...
• Denne er viktig: Det må ikke under noen omstendighet forekomme marsipankaker med fotoprint. La oss stemme i med vegetarianerne: "I won't eat anything with a face". (Må da for min egen del modifisere det til tilfellene der ikke fjeset er fjerna. Hvis en ikke regner med smalahove...eller ymse fisk...tja...når det kommer til stykket gjelder ikke prinsippet noe annet enn marsipankake med fotoprint. Spørs om vegetarianerne får ha slagordet sitt i fred en stund til).

Det er mulig det dukker opp mer...

Vennlig hilsen Bridezilla.